ARTIKLER

Hva vi mener med kritisk tenkning?

Kritisk tenkning handler ikke bare om de tingene vi kan måle naturvitenskapelig, men også om våre holdninger til menneskene rundt oss.

Kan vi lære å tenke? Eller er det å tenke noe vi gjør uansett? Svaret avhenger av hva vi mener med å tenke. Hvis vi kaller det å ha tanker i hodet, uansett hvilke, for å tenke, så er tenkning noe vi uvilkårlig gjør, og derfor noe vi ikke trenger å lære.

Men hvis vi med tenkning mener det å kunne bruke vår rasjonelle evne bevisst og kritisk, stiller saken seg annerledes. Å tenke rasjonelt omkring bestemte temaer gjør vi nemlig ikke uten videre. Kritisk tenkning er en måte å bruke hodet på som vi må øves opp. Å kunne holde fast ved en tanke og undersøke den med hensyn til holdbarhet og konsekvenser, krever såpass mye anstrengelse og konsentrasjon at det bryter med det "naturlig" dagligdagse, der rasjonaliteten brukes på et temmelig fragmentert og usystematisk vis, gjerne ut fra tillærte vaner som kanskje ikke er helt fornuftige, og som vi ofte ikke er helt klar over. 

Kritisk tenkning vil si å bruke rasjonaliteten på en selvstendig, undersøkende måte. I filosofien er uttrykket "kritisk tenkning" velbrukt og positivt ladet. Her betyr kritikk noe annet enn i dagliglivet, der "kritikk" ofte er synonymt med å påpeke feil og mangler ved andre mennesker. Siden "kritikk" har en negativ klang i dagliglivet, er kritikk noe man helst vil unngå, og noe mange vegrer seg for å komme med.

Derfor er det viktig å understreke at kritisk tenkning ikke innebærer surhet, opposisjonstrang eller dømmesyke. Kritisk tenkning betyr kun å undersøke ulike saksforhold på en selvstendig og systematisk måte. 

Å forholde seg kritisk innebærer å stille spørsmål som:

  • Forholder det seg virkelig slik vi tror det gjør?
  • Må vi justere våre oppfatninger på dette punktet?

Dette er også grunnholdningen i vitenskapen, der man etterprøver eksisterende oppfatninger om verdens beskaffenhet på et systematisk, rasjonelt vis. Vitenskapen bygger stein på stein i et gjensidig kritisk fellesskap der undringen og nysgjerrigheten ligger i bunnen, og der enhver påstand må forvente å bli kritisert og konfrontert med logikk og ting vi allerede har kunnskap om. Uten en slik etterprøving kommer tenkningen og vitenskapen ikke videre, men stagnerer og henfaller til dogmatisme. 

Men det å tenke kritisk betyr ikke bare at vi skal forholde oss kritisk til andres påstander. Vi må også være kritiske til oss selv og til vår egen tenkning. Vi har nemlig veldig lett for å overse det som ikke stemmer med våre egne forutinntatte oppfatninger. Vi ser leter bevisst eller ubevisst etter det som styrker våre egne synspunkter. Hvis du først har bestemt deg for hvordan et menneske eller en gruppe mennesker er, vil du lett kunne overse det som går i mot dine forutinntatte oppfatninger og bare se det som bekrefter dine fordommer.  

Les mer om hvordan vi tenker her:
Tenk kritisk, men uten skråsikkerhet