ARTIKLER

14 bud for kritisk tenkning

  1. Hvordan kan du vite det?
    Det første bud er aldri å godta en påstand uten kritisk å undersøke dem. Still alltid spørsmål!
  2. Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis.
    Kan sukkerpiller kurere kreft? Kan Snåsamannen heale over telefon? Var 9-11 en gedigen konspirasjon iscenesatt av Bushregjeringen og verdens jødemakt? Er Jens Stoltenberg egentlig en øgle fra verdensrommet?
  3. Bevisbyrden ligger på den som påstår noe oppsiktsvekkende.
  4. Still spørsmålet: hvorfor har ikke normalvitenskapen (dvs. majoriteten av verdens forskere innen ulike vitenskaper) oppdaget og anerkjent dette?
    Hvis aprikoskjerner virkelig er det vidundermiddelet man hevder, hvorfor har ikke medisinindustrien allerede tatt patent på det og laget aprikospiller? De ville ha tjent masse penger på det, og det har de vanligvis ingenting imot.
  5. En anekdote utgjør ikke et vitenskapelig bevis.
    Anekdote = andres eller egenopplevd fortelling: "min mormor ble frisk fra årelange ryggplager etter å ha besøkt Snåsamannen". Dette er bare en fortelling. Forskning innebærer å sette observasjoner i en systematisk sammenheng, og undersøke hvorfor det skjedde i hvert enkelt tilfelle. Se ellers pkt. 2 og 9.
  6. Skill mellom fenomen og forklaring!
    At du opplevde noe merkelig (et uforklarlig lys på himmelen, en stemme som snakket i hodet ditt, følelsen av at det var en ånd til stede, at du ble bedre etter bønn), betyr ikke at det virkelig har skjedd noe merkelig.
  7. Se alltid etter informasjon flere steder
  8. Stol ikke NØDVENDIGVIS på autoriteter;
    Hvis noen er professor, så betyr ikke det automatisk at alt de sier er fornuftig. Også professorer må argumentere for påstandene sine. Det holder ikke å si ”Jeg er professor og mener at aprikoskjerner kurerer kreft”.
  9. At to hendelser skjer etter hverandre eller samtidig, betyr ikke nødvendigvis at det er en sammenheng mellom dem.
    Jeg har alltid gjort det bra på eksamen når jeg har hatt på meg denne lykkeamuletten. Jeg tør ikke møte opp uten den!
  10. Verden er ikke svart-hvitt – det fins et helt spekter av grått i mellom!
    At en ytterliggående forklaring er feil, betyr ikke at den andre ytterligheten er riktig.
  11. Hva sier resten av vitenskapen?
    Igjen, det hender at vitenskapen tar feil, men der 1000 vitenskapsmenn går god for en allmenn teori, er det den ene dissidenten som må vise at de 1000 tar feil. Alle må argumentere og begrunne sitt syn. Ingen vinner på walkover. Vårt utgangspunkt må være at vitenskap er den grunnleggende, etterprøvbare måten vi kan finne ut ting om verden på.
  12. Den enkleste forklaringen er den mest sannsynlige.
    Hvis de alternative forklaringene er 1) at Per har vært i kakeboksen og tatt kaker; 2) at et mystisk romvesen har kommet gjennom veggen og forsynt seg fra boksen – må vi gå for alternativ 1. Hvorfor? Fordi det er den forklaringen som ikke trenger en drøss med støttehyptoteser, som eksistensen av romvesener og muligheten til å gå gjennom vegger.
  13. Alle ledd i en argumentasjonsrekke må virke (være gyldige)
    … ikke bare de fleste
  14. Selv forfulgte genier kan ta feil!
    At noen blir kritisert eller sågar forfulgt, betyr ikke at de har rett. Det var ikke fordi han ble latterliggjort og utfryst at Semmelweis hadde rett.