ARTIKLER

Kjennetegn ved "alternative argument"

Finner du utsagn med disse ingrediensene, bør alarmklokka ringe.

----

Overdreven tro på at hendelser skyldes planer og bevisste intensjoner.

  • -”Jordskjelvet på Haiti skyldes bruk av moderne strålevåpen tatt i bruk av en verdensomspennende konspirasjon for å senke befolkningstallet.”

Visst skjer det mange ting på grunn av planlegging. Men noen ting skjer av naturlige årsaker eller ved rene tilfeldigheter, helt uten menneskelig planlegging. For eksempel jordskjelv. Veldig komplekse hendelsesforløp lar seg sjelden planlegge i detalj. Mennesker er som sosiale vesen er utstyrt med en sterk evne til å se for seg andres hensikter. Dermed har vi en tendens til å se på hendelser som om de var planlagt. Vi har til og med en tendens til å innbille oss at døde ting har intensjoner. Litt på samme måte som vi kan se ”ansikter” i skyene, kan vi fort la vår medfødte evne til å se etter intensjoner og sammenhenger løpe løpsk.

En antagelse om at hvis to hendelser skjer etter hverandre, så må det være en sammenheng.

  • ”Jeg gikk til akupunktur og etterpå forsvant hodepinen.”

At to ting følger etter hverandre i tid, betyr ikke at de henger sammen som årsak og virkning. At de gjør det er en idé – en teori - som må testes og kontrolleres før vi kan begynne å tro det. Tusen andre ting skjer også rett før den hendelsen vi forsøker å forklare. Uten at vi gransker det, kunne vi like gjerne påstått at pasienten gikk på toalettet, og så forsvant hodepinen. Grunnen til at vi tror det ene eller det andre uten å sjekke, er fordi vi allerede kjenner til idéer om at ting henger sammen slik.

Magisk tenkning/ønsketenkning.

  • ”Jeg visualiserer at jeg får penger, derfor vil jeg få penger.”

Det skulle være unødvendig å fortelle voksne mennesker slikt, men å ønske eller tro at noe forholder seg på en bestemt måte vil ikke si at det er slik eller blir slik, som boken ”The Secret” hevder. En positiv innstilling kan kanskje bedre din egen livskvalitet, men en slik tankegang forandrer ikke verden utenfor helt av seg selv. Det er det du gjør som påvirker verden. Når kjente personer som Oprah Winfrey eller Mira Craig påstår at positiv tenkning har virket for dem, så er det fordi de allerede har en karriere, en posisjon og muligheter. Hvis tusenvis av fattige gjør som best de kan i å følge ”The Secret”-oppsktiften, så vil de forbli fattige. Rikdom er ikke et uendelig tilgjengelig gode. I praksis virker ideen om at egne tanker gir deg rikdom best for dem som allerede er rike. Da kan de gi seg selv all æren for egen velstand og fraskrive seg ansvar for andre.

Naturlig betyr sunt.

  • ”En naturlig helbredelse for kreft.”
  • ”En naturlig kur for fedme.”
  • ”En naturlig livsstil.”

”Naturlig kosthold og naturlig opptrening av immunsystemet holder deg frisk, naturfolk har en egen naturlig visdom fordi de lever så nær naturen. Matvarer som er ”naturlige” er best”. Og så videre. Vel, hvit fluesopp er også naturlig. ”Naturlig”, ikke-pasteurisert melk i USA tok livet av to mennesker, sendte 104 på sykehus og 1007 i sykesengen i perioden 1998 til 2005. WHO advarer mot ”naturlig” ayurvedisk urtemedisin fordi den er funnet å inneholde høye verdier av arsenikk og tungmetaller. Det kan også nevnes at gjennomsnittlig levealder for ”naturfolk” for eksempel i Nord-Amerika før europeerne kom, var mellom 25 og 30 år.

Overdreven tro på at ting kan forklares ut fra hvem som tjener på det.

  • ”Oljeindustrien tjener penger på Irak-krigen, derfor sto Bush bak 11.september”.
  • ”Forskning finansiert av den internasjonale farmasøytindustrien (”big pharma”) gir bare de resultatene de selv vil ha og tjener på.”

Interesser, maktambisjoner og økonomisk grådighet påvirker mennesker til å gjøre ting, inkludert tvilsomme ting, for å oppnå sine mål. Men det betyr ikke at du automatisk kan utgå fra at du enkelt kan stille spørsmålet ”hvem tjener på dette” og bruke det som fasit på hva som har skjedd. Du må fortsatt undersøke ordentlig, argumentere for og belegge dine egne konklusjoner. For det kan jo faktisk være noen andre enn de du trodde som egentlig tjener på det.

Kirsebærplukking i vitenskapens hage: Ta bare det du liker.

  • ”En vitenskapelig undersøkelse viser at...”

Det finnes minst én undersøkelse som kan brukes til støtte for det meste. Men all forskning har svakheter og mange tidlige funn blir tilbakevist. Det er klare regler for hvordan kvalitetskontrollert forskning skal foregå, og mange slurver med dette. Det viser seg svært ofte at tester som viser positive utslag for diverse alternative remedier, ikke er randomisert og/eller blindet skikkelig. Da kan man ikke stole på resultatet. Et generelt godt råd er at hvis man vil finne ut hva ”forskningen sier”, så er det best å se på helhetsbildet (såkalte metastudier), og ikke bare plukke med seg de enkeltstudiene som passer med det man har bestemt seg for på forhånd.

Anekdoter som data

  • Märtha (63): ”Jeg ble frisk ved hjelp av askavkok.”
  • Laura’ (34) ble frisk, slank og rik av visualisering.”

Personlige fortellinger slår kraftigere enn statistikk. Alle kjenner minst én som kan sverge på at de og noen de kjenner ble utrolig mye bedre av X etter å ha tatt Y/vært hos Z. Men gode fortellinger er iblant skrøner. Og selv når de er riktige er det at to ting følger etter hverandre i tid fortsatt ikke noen garanti for at det ene er årsak. Det er derfor vi må ha kontrollerte undersøkelser. Anekdoter kan ikke erstatte gode data, bare sette i gang en interesse for å studere og forske.

I hverdagen trumfer imidlertid anekdoter ofte kontrollerte undersøkelser ut fra en kombinasjon av flere av tankefeilene over. Personlige beretninger er viktigere for oss til å manøvrere i hverdagen med, grunnet vår sosiale tilpasning. Vi bruker følelser som argument, kombinerer med ønsketenkning og tanken om at hendelser som følger hverandre i tid, må henge sammen. Gjerne kombinert med ”naturlig”-retorikk, ”autoritet” og selvplukket ”vitenskap”. Sammen kan dette overbevise oss om mye rart, ut fra den emosjonelle kraften og personifiseringen i en fortelling.

Men anekdoter er i praksis en serie ukontrollerte, selvrapporterte, uformelle studier som ikke henger sammen. Ville du stolt på noe sånt om det opptrådte i forskning?

Konspiratorisk demonisering - personangrep

  • ”Dere kan ikke tro på noe han sier – han er en av Dem!”

Hvis du er sikker på at du kjemper godhetens sak, kan du fort begynne å tro at alle motargumenter kommer fra ”ondskapens krefter”. Det å redusere troverdigheten til andre mennesker ved å demonisere dem, er en billig måte å unngå å ta i betraktning motargumenter på. Dermed får egne anekdoter, enkeltstudier og bastante påstander stå alene.

Hevde at ”forskere har tatt feil før”

  • ”Forskerne sier at dette ikke er sant, men vitenskapen har tatt feil før.”
  • ”De lo av Galileo, men hvem var det som fikk rett”
  • ”Legevitenskapen ignorerer meg og mine oppdagelser, akkurat som de avviste Semmelweiss da han foreslo at kirurgene burde vaske hendene sine.”

Det er mulig noen lo av Galileo, men det er ikke derfor han har fått rett. Folk ler av komedier også, uten at det gjør dem til revolusjonerende vitenskapelige publikasjoner. Det gjør sikkert godt for selvoppfatningen hos selverklærte genier som vil revolusjonere kunnskapen å sette seg selv i bås med fordums storheter. Men du må fortsatt vise positivt at teorien din er riktig. Du kan ikke snakke deg ut av det. Det at forskningen ikke tar en påstand alvorlig, eller sier at den er gal, er ikke dokumentasjon på den er riktig.

Alternative behandlere liker også å fortelle historien om Ignaz Semmelweiss. Han oppdaget at grundig vasking mellom kirurgi og fødestudie senket dødstallene betraktelig, og kunne dokumentere det. Han ble ignorert og latterliggjort. Moderne, forskningsbasert medisin er arvtagere etter Semmelweiss. De selverklærte alternativ-semmelweissene går derimot tilbake til sykdomsforståelser og dokumentasjonstenkning som ligger mer på linje med hans kritikere. Det var ikke fordi han ble ignorert og latterliggjort at Semmelweiss fikk rett. Det var fordi han faktisk hadde rett og kunne dokumentere det.

Argument fra personlig uvitenhet eller vantro.

  • -”Jeg nekter å tro at...”
  • -”Ingen kan forklare at...”

Uforklart for meg blir gjort uforklarlig; egen uvitenhet og egne følelser blir gjort til norm for kunnskap. Men at du nekter å tro på noe er ikke noe argument. Du kan ha rett, men det er i så fall tilfeldig. At du ikke vet om en forklaring på noe betyr ikke at det er umulig å vite eller at ikke andre allerede vet om sånt.

Argument basert på autoritet alene.

  • -”Hahnemann sa at...”/”Rudolf Steiner oppdaget at...”

Religioner og religionslignende fenomen støtter seg gjerne til autoriteter hvis utsagn får status som argument i seg selv. Det er de ikke. Man er nødt til å argumentere og begrunne et utsagn før man kan forvente å bli tatt på alvor, uansett hvem man er.

Ikke det der, derfor dette.

  • ”Dyr kan ikke tenke, derfor kan det ikke være placebo når homøopati virker på dyr, ergo virker homøopati.”
  • ”Første verdenskrig/den franske revolusjon kan ikke ha oppstått av en tilfeldighet, ergo lå det en plan bakom”.

Selv om det skulle vært riktig at homøopatisk behandling viste effekt i dyrebehandling (hvilket aldri er påvist), ville det være forhastet å trekke slutninger uten å undersøke om det kunne være andre mekanismer involvert. At et komplekst hendelsesforløp ikke skjer fullstendig tilfeldig betyr ikke at det fulgte en plan.

Alder brukes som selvstendig argument

  • ”Akupunktur er flere tusen år gammelt”
  • ”Homøopati bruker samme midler fortsatt, mens legevitenskapen endrer seg hele tiden.”

Selv om akupunktur skulle være flere tusen år gammelt, sier det ingenting om hvor effektivt det er. Om noe ikke har endret seg i møte med systematiske undersøkelser er det som regel heller et tegn på at det handler om ideologi og religion snarere enn om ærlig søking etter kunnskap.